Hei, jeg er sammen med 4 søsken og 1 kusine eier av en heigård i Evje og Hornnes kommune. Den har vært i vår families eie siden 1934.

Eiernes alder er fra 50 til 75 år. Vi har til sammen 12 barn og 18 barnebarn og snart første oldebarn. Av barnebarn er det et aldersspenn fra 9 måneder til 50 år. Med ektefeller samt min mor på 82 år er vi langt over 40 personer som er brukere av stedet. Stedet er i bruk hver helg, alle ferier samt en del ukedager.

Det er 9 kilometer med privat tømmerbilvei inn til gården. Denne ble anlagt i 1983. Frem til 1980 brukte vi hest og kjerre, men det er ingen som tilbyr slike tjenester lenger, så derfor har vi gått til innkjøp av snøscootere.

Vi har løyve på 2 scootere, men løyven gjelder kun for bagasje og ikke persontransport. Når jeg skal søke om løyve må jeg skrive opp alle navn med personnummer på de som kunne tenkes å føre scooterne, for løyven følger både scooter og person. Vi parkerer bilene i Åseral Kommune og gården ligger i Evje og Hornnes, så vi må søke begge kommunene.

Jeg har vært i kontakt med SNO som forteller meg følgende:
«Veier som ikke er «brøytet for kjøring med bil» er etter motorferdselloven å regne som utmark. Det kreves løyve for å kjøre lovlig i utmark i Norge. Det går en grense et sted for når tohjultrekte biler ikke lengre kan kjøre med tilnærmet vanlig kjøreadferd på vegen. Det er antydet at denne grensa kan være rundt 10-15 cm. Dette er ikke noe som står skrevet i loven, men mer en praktisk retningslinje for når en veg kan sies å være «brøytet for kjøring med bil».»

Dette betyr i praksis at når det er opp til 15 cm med snø kan vi kjøre med passasjerer inn til gården, men kommer det mer snø i løpet av besøket må disse gå hjem.

Når det er mer enn 15 cm snø har vi ikke mulighet til å få (dags) besøk av våre venner/naboer, dersom de da ikke er forberedt på å gå 1,8 mil tur retur på beina. Vi kan heller ikke hente disse med våre scootere siden løyvene ikke omfatter persontransport.

Når det er mer enn 15 cm snø kan vi ikke ha passasjerer i det hele tatt. Disse må gå selv, bæres, trekkes i pulk eller på akebrett. Et eksempel; Min ene nevø har 5 barn fra 4 til 11 år. Det er litt av et 17. mai tog når kona kjører scooter foran med bagasjen og han kommer gående etter med alle ungene. Om de kjører bil fra hjemmefra etter jobb, så rekker de å begynne den 9 kilometer lange ferden ca kl 18. Det betyr at det er godt mørkt (og langt over sengetid for de minste😊) når de endelig kommer frem til gården.

For mange år siden var jeg på en organisert scootertur fra Alta til Kautokeino. Der var løypa stukket ut og vi kunne lovlig kjøre inntil 100 meter fra stakene som markerte løypa.

Hva om det kunne lages en lov som gir oss mulighet å søke om å få godkjent veien for all ferdsel hele året? Det er jo en privat vei, så brukerne må ha vei/grunneiers tillatelse for å bruke denne. De færreste grunneiere ønsker jo å ha unødig trafikk på sin eiendom. Da kunne hvem som helst med eiers tillatelse kjøre inn når som helst på året uten at hver enkelt må ha godkjent løyve fra det offentlige?

Jeg ser jo at alternativet vårt er å brøyte veien og holde denne åpen til enhver tid, men uten å ha undersøkt hva slikt koster ser jeg for meg at det er en kostbar affære å holde en 9 km lang vei vinteråpen. Jeg kan heller ikke se at det vil utgjøre noen forskjell for natur og dyreliv om det blir kjørt inn med bil i stedet for snøscooter, bortsett fra at brøytebilen vil komme som en ekstra belasting på miljøet.